Fasade Låven underveis Plan og snitt av bad

Rive eller redde stumpene?

En låvebygning fra en tidligere husmannsplass utenfor Oslo skal konverteres til bolig. Eiendommen er oppført på Byantikvarens Gul liste i Oslo kommune, og omregulering til bolig er i orden. En grunnflate på ca. 120 kvm, og to fulle etasjer. Bygningen er fra før forrige århundreskifte og er tydelig preget av den tidens tilgjengelige materialer.

Reisverket er av gamle rivningsmaterialer, komponert og konstruert med stor omhu og oppfinnsomhet. Den utvendige bordkledningen viser seg å være av syv forskjellige varianter. Grunnmuren er oppstablet gråstein, og jordgulvet er det samme som gjennom generasjoners fotavtrykk er blitt nedtråkket til en kompakt, tørr såle. Generasjonenes virke, sporsatt gjennom årenes løp, har avgitt en livaktighet til overflater og materialer. Alt i alt representerer bygningen et klassisk tema fra vår nedarvede byggeskikk: Gjenbruk.

Byggherre har stor tro på bygningens overlevelseskraft, og ønsker en plan for ombyggingen. Med noen enkelte fasadeendringer – glassoverbygget inngangsparti blant annet – gis det klarsignal fra Byantikvaren, og dermed byggetillatelse. Hovedgrepet rundt konverteringen er at det fortsatt skal være en låve. I planløsning og romutforming skal den opprinnelige reisverkskonstruksjonen – med de enkle og uperfekte sammenføyningene – eksponeres og bli hovedkarakteren i arkitekturen. Det skjøre skjelettet skal støttes opp ved utfylling av mellomrommene. Gråsteinsmuren isoleres og pusses og skal fortsatt være tydelig som bærende element, og jordgulvet skal erstattes med kalksteinsheller. Budskapet – ved å fremheve det enkle og upretensiøse i tidligere tiders nøysomhet – er ønsket om å stimulere til å reflektere over det livet som en gang ga disse materialene en mening.

Vår tids bygningsfolk – entreprenørene og byggmestrene – har ikke alle samme kompetanse og nøysomhetsforståelse. En gjennomgående negativ holdning til mulige komplikasjoner rundt den bygningstekniske gjennomføringen, samt meningsytringer om kostnader, gjorde byggherren usikker. Argumenter knyttet til forståelse for bevaringsønsket var fraværende. Uten å ha en felles plattform for dette, ble de etiske problemstillingene et hinder i kommunikasjonen.

Hos en byggherre, som står overfor valget «rive eller bygge nytt» – vil økonomi kunne være utslagsgivende. Økonomi er også en verdi, og en sterk motspiller i et prisfokusert samfunn. Den kan være en positiv drivkraft, og en sammenliknende rettesnor, men er ikke egnet til å måle verdier ut fra annet enn sammenlikninger i egen måleenhet. Den ulike måten å tilnærme seg vernetanken på, viser hvor forskjellig oppfatningene er av hva som er verdifullt. Vi bærer historien med oss. Ubevisst gir vi verdien av dette historiske til våre egne liv. Får vi muligheten til det kan vi også konkret formidle historien ved å fremheve og integrere de synlige minnene inn i en velfungerende og moderne hverdag.

Inngang bad Trapp opp til høyloftet Bad Hall Låven mot utgangsdøren Planer og oppriss